Duken er ferdig. Jeg slang den bokstavelig talt på for å få tatt et bilde. Egentlig er det ferietid, så pådekningen er gjerne mer enn enkel.

Som sagt, brodermaskinen gjør det mulig å tilpasse farger (og mønstre) til serviser o.l. Det er ikke alltid så lett å finne duker som passer. Her har jeg brukt ei gardin (!) fra Ikea.

Det var i grunnen bare moro å brodere dette midtfeltet. Det ble en del rammesettinger, men gikk allikevel fort. Prosjekter av denne typen setter jeg i gang hver gang jeg ellers er i nærheten. Så broderes det en rapport eller to og jeg fortsetter neste gang. En blir ferdig på den måten også.

En ting vil jeg absolutt gjøre annerledes neste gang. Jeg vil bruke vannløselig stabilisering! Jeg vurderte det, men valgte rivevliselin for å være helt sikkert på å unngå at broderiet ble stivt. Men det gjør det sjelden med en god finvask. Og her har vi et broderi med massevis av lange sting. Da er det ikke mulig å rive bort all stabiliseringen, iallfall ikke uten å risikere å ødelegge broderiet. Du ser det blir rester igjen, og de kommer sikkert til å irritere meg i mange vasker framover. (Før eller siden pleier det å forsvinne.)

Som sagt var utgangspunktet ei gardin fra Ikea. (Hadde en ekstra lengde igjen fra jeg broderte (!) gardiner til stua.) Den var stor nok, men absolutt ikke mer enn det. Så jeg ønsket å gjøre duken størst mulig. Det ga meg en god anledning til å velge en rask, men helt grei, metode for å falde inn en duk.

Jeg kjører en fire- (eller tre-) trådig overlocksøm rundt hele duken, bretter/presser inn en smal fald og syr den ned med en vanlig rettsøm, litt innenfor sårkanten under overlocksømmen. Dette stjeler minimalt med stoff og blir helt fint på duker - så lenge det ikke dreier seg om et arvestykke etter gamle tante Olga el.l. Men da hadde jeg vel gått til den andre ytterligheten - håndsøm.